Regresjon
Innhold |
Innledning
Poenget med regresjon er at man ut fra noen få målinger (observasjoner) lager en matematisk funksjon som forutsier hendelsen innenfor et visst område.
Så langt har vi tegnet grafer ut fra kjente funksjonsuttrykk. I mange fag som økonomi, teknikk og naturfagene, er det ofte ønskelig å finne en sammenheng mellom forskjellige størrelser.
Man kan måle og observere sammenhengen mellom størrelse og på det grunnlag formulere et funksjonsuttrykk som gir en sammenheng.
Over ser man forskjellige grafer som representerer matematiske funksjoner. Modelleringen består i hovedsak å finne en matematisk funksjon som passer til de måledata man har og finne ut i hvilket område modellen har gyldighet. Man har følgende data plottet i et koordinatsystem:
Oppgaven blir å finne en kurve / graf som passer best mulig til målepunktene. Man ser at graf nr. 2 over trolig er den som passer best. For å finne grafen og det matematiske uttrykket bruker vi digitale hjelpemidler. Det finnes mange digitale hjelpemidler du kan bruke, inkludert kalkulator. Hovedsaken er at du lærer deg å bruke hjelpemidlet godt.
Man observerer at grafen ikke helt passer til målepunktene, men den passer ganske godt. Hvor godt den passer er r et mål på.Koeffisienten r
Når vi benytter regresjon går vi fra noen målepunkter (sammenhørende x og y verdier) til en generell sammenheng mellom x og y, uttrykt ved et funksjonsuttrykk.
Et mål på hvor god vår modell er finner vi ved å se på bestemmelseskoeffisienten r. Verdiene for r varierer mellom -1 og 1, avhengig av hvor god tilpassingen er mellom data og trendlinje (graf) er. Dersom r er nær 0 er tilpassingen dårlig. Desto nærmer 1 eller -1 r- verdien kommer, desto bedre tilpassing.
Vi velger altså den regresjonstypen med r verdi lengst fra null (nær 1 eller -1). Dersom man ser på skal den være så nær en som mulig for å representere en god modell.
Lineær regresjon
Figur 1 viser en rett linje. Dersom man har målepunker som ligger nesten på linje er det mulig at lineær regresjon er den beste modellen.
Man vil da få en funksjon av typen: f(x) = ax+bDersom man har har følgende observasjoner
| x - verdi | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
| y - verdi | 2 | 3 | 3 | 4 | 4,5 |
Plotter man disse i et koordinatsystem får man:
Dataprogrammet gir oss funksjonsuttrykket til den linjen som passer best med måledataene. I dette tilfellet er det
y=0,6x+1,5
noe som tyder på at dette er en akseptabel modell.
Eksponentiell regresjon
Dersom noe øker sakte til å begynne med, for så å øke rakt, som i figur 2, kan man trolig bruke en eksponentiell modell.
Det samme gjelder dersom noe avtar raskt, for så nesten å flate ut, som i figur 3.
En eksponentiell funksjon er på formen
| x - verdi | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
| y - verdi | 1,8 | 2,2 | 2,5 | 6 | 12 |
Man observerer at grunntallet er 1,5 , altså større enn en, og det betyr at grafen vokser mot høyre. Figuren er laget i Graph som kan lastes ned her:[1]
| x - verdi | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
| y - verdi | 9 | 7 | 5 | 4 | 4 |
Man observerer at grunntallet er 0,8, altså mindre enn en, det betyr at grafen avtar mot høyre, altså når x blir større.
Figuren er laget i
http://no.openoffice.org/ regneark, Openoffice] som kan lastes ned gratis.
Logaritmisk regresjon
| x - verdi | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| y - verdi | 1 | 3 | 6 | 7 | 7 | 8 |
Polynom regresjon
Vi måler temperaturen kl. 13:00, 14:00, 15:00, 16:00, 18:00 og 20:00. Tidspunkt og temperatur plottes i et koordinatsystem. Hva blir temperaturen kl 22:00?
| x - verdi | 1 | 2 | 3 | 4 | 6 | 8 |
| y - verdi | 0 | 2 | 3 | 2 | -1 | -4 |
Fra figuren ser man at temperaturen vil bli ca. -11 grader, dersom modellen er gyldig. Husk at dette er en modell med en grad av usikkerhet, det er derfor meningsløst å oppgi desimaler. Funksjonsuttrykket for modellen er
Case
Du arbeider som biolog og får en melding om at et nytt ukjent insekt har blitt observert i en park nær deg!! Det er grunn til å tro at insektet kan skape ubalanse i parken ved at det spiser opp produsenter som er nyttige i næringskjeden. Du får ni uker på deg før myndighetene vil ha et råd fra deg. Du bestemmer deg for å få en oversikt over formeringsevnen ved å setter opp elektroniske telleapparater som avleses hver uke. Du foretar 9 avlesninger, en hver uke. Resultater:
| Uke nr. | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
| Antall | 2 | 4 | 8 | 16 | 40 | 100 | 190 | 450 | 700 |
Erfaringer disse ukene vier at insektene ikke gjør så stor skade som først antatt og myndighetene vil ikke sette i gang tiltak før antallet insekter eventuelt overskrider 100.000. Det er 12 uker igjen av forplantningssesongen. Hva blir ditt råd til myndighetene?
Man observerer at funksjonen stiger raskt. I uke 21 vil det være
. I slutten av forplantningssessongen kan det være ca 8 millioner insekter. Grafen i høyremargen viser utviklingen til ca 100000 insekter.
I uke 15 eller 16 vil 100000 insekter passeres. Det betyr at myndighetene kun har 6-7 uker (fra siste måling) til å ordne opp i problemet. Rådet må altså være; Sett i gang tiltak snarest!!
Tilbake til 2P hovedside


